Ellie & Timba og den mystiske Halloween-lyden
Det var en mørk og småregnfull halloweenkveld. Vinden hvisket rundt hushjørnene, og månen gjemte seg bak store, grå skyer.
Inne i det varme huset satt Ellie og Timba godt plantet i sofaen under et mykt teppe. De koste seg med popcorn og så på skumle halloweenfilmer.
Plutselig hørte de en lyd.
KRAK! SKRAPE! DUNK!
Ellie hoppet så høyt at noe av popcprnet i skålen falt på gulvet.
– Hørte du det?! hvisket hun.
Timba sperret opp øynene.
– Det hørtes ut som et spøkelse med tresko!
KRAK! SKRAPE!
Lyden kom et sted fra huset.
– Vi må etterforske! sa Ellie modig.
– Sammen! svarte Timba.
De tok med seg lommelykter og listet seg gjennom stua. Skyggene danset på veggene, og alt så litt ekstra skummelt ut.
Da de kom til gangen, så de noe lite og mørkt som hang i et hjørne.
– AAAAAAH! skrek Timba.
– AAAAAAH! skrek Ellie.
Den lille skyggen beveget seg forsiktig.
– Hei, hei! sa en tynn stemme.
Det var bare vesle Petter Edderkopp, som dinglet fornøyd i spindelvevet sitt.
– Hvorfor skriker dere sånn? spurte han.
– Vi trodde du var et halloweenmonster! lo Ellie lettet.
Petter lo så hele nettet ristet.
– Jeg er altfor liten til å være et monster!
Men akkurat da kom lyden igjen.
KRAK! DUNK! SKRAPE!
Nå kom den tydeligvis utenfra.
– Mysteriet er ikke løst ennå! sa Timba.
Så tok de på seg jakker og støvler og gikk ut i hagen.
Det var mørkt mellom trærne. Gresset glitret av regndråper, og vinden fikk buskene til å rasle.
DUNK!
– Der var den igjen! sa Ellie.
De lyste med lommelykten mot epletreet.
Og der sto et rådyr.
Et stort, vennlig rådyr som koste seg med de siste eplene på treet.
– Åh! utbrøt Timba.
Hver gang rådyret nappet til en grein, svingte den bort mot husveggen.
KRAK! SKRAPE! DUNK!
Der var den mystiske lyden!
Ellie begynte å le.
– Så det var ikke et spøkelse likevel!
– Ikke et monster.
– Ikke en heks.
– Ikke en zombievampyrspøkelsesdrage heller, sa Timba.
Rådyret løftet hodet og tygde rolig videre som om det ikke skjønte hva alt oppstyret handlet om.
Petter Edderkopp kom kravlende ut på trappa.
– Hva sa jeg? sa han. – Ikke alle skumle lyder er så skumle når man finner ut hvor de kommer fra.
Ellie og Timba nikket.
Så satt de sammen på trappa og så på rådyret som spiste epler under måneskinnet.
Det ble en halloweenkveld full av mysterier, latter og akkurat passe mye spenning.
Og heldigvis ingen spøkelser med tresko.
🦌 Visste du at?
Rådyr på epleslang
Om høsten liker rådyr å spise nedfallsfrukt og epler. Derfor er det ikke uvanlig å se rådyr i hager og frukthager når kvelden kommer.
Øynene trenger tid i mørket 👀